En del av forskningen rundt ME går ut på å finne en sikrere måte å diagnostisere på. I dag brukes de internasjonale konsensuskriteriene, som tok inn daværende forskningsresultater for å lage de beste kriteriene som var mulig. Men forskningen fortsetter og vil gi oss ny kunnskap. Det fører til at måten å diagnostisere på vil endre seg også, og nye diagnosekriterier vil komme.

ME er også det man kaller en sekkebetegnelse for sykdommer, fordi diagnosen skjer ved å utelukke andre sykdommer. Derfor er det en mulighet for at det gjemmer seg flere sykdommer som ligner på hverandre under navnet ME, altså en sekk med ulike sykdommer under et navn. Vi har bare ikke en måte å skille mellom disse sykdommene på, ennå. For å komme dit forskes det på blant annet biomarkører.

Biomarkører letes etter over hele verden til alle sykdommer vi ikke har en kur for. For ME er det Australia, Storbritannia og USA som ser ut til å lede an på det feltet. Aller flest prosjekter finner vi ved Stanford University og studier knyttet til Centre for Disease Control (CDC) og National Institutes of Health (NIH). Det har vært et økt offentlig press for å finne ut av ME-gåten i USA i de siste årene, og det har hatt en del å si på antall forskningsprosjekter.

En annen side av ME-forskningsfeltet tester ut ulike medisiner og farmasøytiske produkter for å se om de kan ha en effekt på ME-syke. Et eksempel på dette var Rituximabstudien ved Haukeland Universitetssykehus i Bergen som ble fulgt gjennom dokumentarfilmen “De Bortgjemte”.

Foreløpig har ingen av disse studiene gitt resultater, men det er flere som har lovende resultater. Selv om lovende resultater i begynnelsen av en studie ikke trenger å bety noe, så er ME-forskning helt klart i et stadie hvor det er spennende å følge med. Så følg med videre, og vi vil dele mer informasjon om forskning her etter hvert.

Hva vet vi?

Forskning for dummies

Ord og uttrykk

Lenker til andre sider med mer informasjon

Blogginnlegg