BPA – Hvordan du søker og hvordan det fungerer

Først delt på Bli_MEd sin snap 03.02.21 av Marthe – fast hjelpemiddelspaltist i Bli_MEd

Forklaring på forkortelser brukt i teksten:

  • BPA: Brukerstyrt Personlig Assistanse.
  • Kommunen: Din saksbehandler og kontaktperson i kommunen. 
  • ASS: Assistentene
  • BPA-leverandør: Et firma som kommunen betaler for at skal levere tjenesten. Noen kommuner velger å ikke bruke leverandører.
  • AL: Arbeidsleder. Den som mottar BPA-tjeneste, eller en av dens pårørende. 

Hva er BPA?

De som har behov for helse- og omsorgstjenester, kan søke om dette til kommunen. Denne hjelpen kan organiseres på flere ulike måter. For eksempel hjemmehjelp, hjemmesykepleie, støttekontakt m.m. BPA kombinerer alle disse tjenestene. 

Den største forskjellen mellom de andre tjenestene og BPA er at du bestemmer:

  • Hvem og hvor mange du vil ansette
  • Når de skal jobbe
  • Hva de skal gjøre
  • Hvordan de skal gjøre det

Du får være sjef i ditt eget liv!

Men hvordan fungerer det?

De aller fleste kommuner «outsourcer» BPA til eksterne firma, kalt en BPA-leverandør. Leverandør står som arbeidsgiver for assistentene, og har det overordnede ansvaret. 

Leverandør gir Arbeidsleder (AL) og assistentene (ASS) basic opplæringen i rollene deres, på et generelt grunnlag. De sørger for at alle lover blir overholdt, og de betaler ut lønn. Resten foregår hjemme hos deg, på dine premisser.

Fordeler: 

  • Du bestemmer hvordan ting skal gjøres. 
  • Du bruker timene på det du selv vil.
  • Du velger selv hvem du vil skal jobbe hos deg.
  • Du kan tilpasse turnus og gjøre endringer slik det passer deg. 

Ulemper:

  • Du eller pårørende må gjøre jobben som AL. Det innebærer personalmøter, turnusplanlegging, lage opplæringsopplegg m.m.
  • AL må ta intervjuprosess, og lære opp assistenter. Det er krevende.
  • Rutiner og prosedyrer for oppgaver i hjemmet må lages og vedlikeholdes. 
  • Du må bestemme!

«Jeg er AL selv og opplever det som en ekstremt krevende oppgave. Før en god ASS har jobbet hos meg i ca 3 måneder krever vaktene den ASS er på jobb mer enn hva de egentlig gir. Leverandør hjelper meg litt, men langt ifra så mye som egentlig trengs, rett og slett fordi systemet er lagt opp til at det skal være brukerstyrt assistanse. Men når jeg har et team av gode trygge assistenter så gir det mye livskvalitet og hjelp.» – Marthe

Jeg vil søke om BPA, hva gjør jeg?

Det første du må gjøre er å opprette kontakt med kommunen. Dette kan du gjøre ved å bare ringe kontoret som har ansvaret for helse- og omsorgstjenester, eller ved å sende en generell søknad om helsehjelp.

Kartlegging.

Kommunen går så i gang med kartlegging av ditt hjelpebehov. De innhenter den informasjonen de trenger for å kunne vurdere hvilken hjelp du har krav på i henhold til lovverket. Det kan være lurt å lage et døgnhjul, registrere alt du gjør heile døgnet over f.eks. syv dager. Skriv også en liste over alt du gjorde før som du ikke kan gjøre – eller hvor mye mer tid du bruker nå sammenlignet med før.

Selve søknaden.

Det er anbefalt å skrive en formell søknad om BPA. Selv om du har god dialog med kommunen, og dere snakker om ulike hjelpetjenester, så vil de sjeldent tilby BPA før du har prøvd andre tjenester. Hvis du vet at BPA er det rette for deg, så er den beste måten å sende en formell søknad. Da må de begrunne et eventuelt avslag skriftlig med begrunnelse i lovverket.

Lovverk

Lovverket sier (oppsummert): du har rett på å få organisert tjenestene dine som BPA om hjelpebehovet er større enn 32 timer pr. uke. Du kan få hjelp av BPA ved lavere behov, les mer her.

Argumenter

Gode argumenter for at ME-syke skal få BPA, i stedet f.eks. hjemmesykepleie er:

  • Vanskelig å forholde seg til så mange ulike personer.
  • Svært viktig at ASS er godt opplært i hva som fungerer for deg, for å forhindre forverring.
  • Energiøkonomisering.

Energiøkonomisering/ aktivitetsavpassing er den eneste dokumenterte behandlingen for oss ME-syke, og er kjempeviktig for å unngå PEM og stabilisere formen. For å få hjelp til dette er vi helt avhengig av assistenter som kjenner oss, huset vårt, hvordan vi ønsker at ting skal bli gjort osv. 

Vi har ikke overskudd til å lære opp nye folk hele tiden, eller gi konkrete beskjeder hele tiden. Vi har heller ikke overskudd til å leite etter ting, huske alt, eller bli enig om hvordan ting skal bli gjort. 

Alle mennesker har sin egen måte å gjøre ting på, og alle stege vi kan kutte, som å lete, ringe og spørre, åpne en ekstra skuff osv, sparer oss for energi. Når BPA skal hjelpe oss til å få mer livskvalitet så innebærer det også å hjelpe oss med å spare energi. Derfor må vi ha gode, trygge og kjente assistenter.

Hjelp

Mange kommuner har svært lite kunnskap om BPA, og/eller er svært motvillige til å innvilge det. Min beste anbefaling er da å skrive en epost til alle BPA-leverandørene kommunen bruker, og be dem om hjelp til å søke. Mange leverandører har god erfaring med å «kjempe» mot kommunen.

Pris

All praktisk bistand er betalingstjeneste i de aller fleste kommuner, uavhengig av hvordan tjenesten organiseres. Hvor mange av timene i ditt BPA vedtak som er tildelt som praktisk bistand, samt husholdningens inntekt, bestemmer pris. Marthe har 1,5 timer pr. uke som defineres som praktisk bistand, og minstesats AAP, og hun betaler 210 kr pr. måned. Hver kommune har egne satser.

Noen gode kilder til informasjon for de som ønsker å lese mer eller trenger bistand:

BPA-Portalen – Generell info om BPA: test som kan gi hint om ditt hjelpebehov, oversikt over leverandører: https://bpa-portalen.no/bpa-testen/

Enormt mye god info om søknad og rettigheter. Mest rettet mot barn, men absolutt relevant for alle: https://lovemammane.no/bpa/

Vi har også et blogginnlegg hvor Eva skriver om sin erfaring med å ha BPA. Det finner du her.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.