Forskning for dummies

Det er langt fra lett å forstå tekster om forskning, om det er på forskning.no, i ME- foreningens blad, eller bare i en diskusjon på Facebook. Her skal vi prøve å forklare noen av ordene og uttrykkene du kan treffe på i slike situasjoner. 

Forskningsmetode

Hvilke metoder som brukes for å komme frem til forskningsresultater varierer etter hvilket fagfelt du ser på. I hovedsak skiller vi mellom kvalititative og kvantitative metoder.

Kvalitative metoder handler ofte om å finne ut av opplevelser og oppfatninger blant mennesker. I ME-forskningen er disse menneskene som forskes på enten pasientene selv eller spesialister. Vanlige kvalitative metoder er intervju, gruppesamtaler og terapeutiske samtaler.

Hvis forskningen heller bruker kvantitative metoder, så er det fordi man ser mer på tall og statistikk over flere tilfeller og leter etter sammenhenger. En viktig del av den kvantitative forskningen er å fortolke de tallresultatene som foreligger. Det er også mulig å gjøre kombinasjoner, for eksempel kan et kvalitativt intervju danne grunnlaget for et spørreskjema som skal brukes kvantitativt.

For ME-forskning vil kvalitative metoder helst dukke opp i forskning relatert til psykologi, eller i kartlegging av områder som skal ses på kvantitativt etter hvert. Kvantitativ forskning ser du mer av i testing av medisiner, forskning på biomarkører og forskning på behandlingsopplegg. Grunnen til det er at man trenger svar fra mange forskningsobjekter for å kunne si noe sikkert.

Forskningsetikk

For å kunne bedrive forskning må man følge et visst sett normer, verdier og ordninger som er bestemt av staten og forskningsstanden. I Norge har vi De Nasjonale Forskningsetiske Komitéene (ETIKKOM), tre nøytrale komitéer som har ansvar for å følge opp forskningsetikk blant norske forskere. I medisinsk forskning er det største fokuset på å ta vare på forskningsdeltakere, beskytte personvernet og å sikre at forskningen er troverdig og sannferdig.

Kvalitetssikring

 
 
 

En del av kvalitetssikringen av forskning baserer seg på forskningsetikken, for å sikre vitenskapelig redelighet. I Norge bruker vi også et sett kvalitetskriterier for å sikre en viss kontinuitet over tid. Kriteriene er kort fortalt at forskningen skal være original (og ikke en kopi), solid (gjennom overbevisende argumenter), generaliserbar (ved at andre lett kan gjøre det samme for å sjekke resultatenes kvalitet) og samtidig ha en samfunnsmessig nytteverdi.

I tillegg til etikken og kriteriene ovenfor så har vi et lovverk som også sier en del om hva som kan og ikke kan gjøres. For det meste av ME-forskning vil forskerne følge “forskrift om organisering av medisinsk og helsefaglig forskning”. Der gis ansvaret for forskningen til lederne på forskningsinstituttet som skal sørge for forsvarlighet og sikkerhet. Lederne skal også ha kontakt med nasjonale institusjoner som Etikkom, Helsedirektoratet og legemiddelverket, som har egne retningslinjer for å sikre kvaliteten.

Og til slutt har vitenskapen publiseringsregler, som begrenser og kvalitetssikrer hva som faktisk blir publisert av forskningsresultater. Det er vanskelig å få publisert i de største og beste vitenskapelige tidsskriftene, og det er forskere innen samme felt som sitter og vurderer kvaliteten på det som sendes inn, i en såkalt fagfellevurdering. Det betyr ikke at alt som blir publisert i tidsskrifter er feilfritt, men det har i hvert fall passert en rekke kvalitetskriterier på veien.

Det vi utenfor forskningen kan gjøre for å sjekke kvaliteten på forskningen er dessverre ikke gjort i en fart. En av de letteste metodene er å sjekke hvor mange ganger en forskningsartikkel har blitt sitert, og også sjekke artikler som har sitert den for å se om forskningen er kritisert eller akseptert. Ellers er det god gammeldags googling som fungerer, ved å søke opp forfatter, se om forfatter har utdanning i samme feltet som hen snakker om, om hen jobber i en organisasjon som tjener penger på resultatet, osv.

Ord og uttrykk

Men når man leser om forskning, og skal undersøke forskningens kvalitet møter man mange ord som ikke nødvendigvis sier seg selv. Hvis du klarer å lese en del selv så er Store Medisinske Leksikon veldig gode på å forklare. Vi har også laget en liten ordforklaringsside med en ME-tilpasset liste over forklarte termer og begreper: Ordliste